Gården Taraldrud ligger nordvest i Ski kommune mot Oslo i Nord og Oppegård i vest. Eldste sønn på gården, Kåre Holum, var 21 år da krigen brøt ut. Han var i heimevernet i Oppegård. Det var tre sønner og tre døtre på Taraldrud. Etter hvert ble hele familien engasjert i å bistå «gutta på skauen».

Mot slutten av krigen startet våpenslippene i Gaupesteinmarka og det trengtes skjulesteder for våpnene. Kåre Holum som var engasjert av hjemmestyrkene så seg ut et ideelt skjulested på gården. I utgangspunktet var ikke foreldrene hans veldig positive. Ble dette avslørt kunne det bli represalier for hele familien. De ga etter for presset, og de ble etter hvert meget aktive ikke bare med oppbevaring av våpen og ammunisjon, men også med matforsyning til gutta som lå skjult på skauen. Otilie Holum bakte hundrevis av brød av det kornet de fikk lurt unna. Det ble sakt at også noe av melka som ble melket på søndager også gikk til gutta på skauen. Tyskerne hadde god kontroll på hvor mye som ble produsert og mesteparten måtte sendes til Oslo.

Det var i en potetkjeller som var gravd ned i terrenget og under låven at militært materiell ble lagret blant poteter og kålrot. Innerst i låven under høyet var en radiomottaker montert inne i en gammel vedkomfyr. 

I hytter i Assurdalen og skogene innenfor hadde gutta på skauen tilholdssted og matforsyningene fra Taraldrud kom godt med når de i nattens mulm og mørke fraktet våpen og ammunisjon fra Breimåsan og Orremåsan. 

I 1944 var yngstegutten Bjørn Holum 19 år. Han var på vei over skogen med sekken full av brød, men ble oppdaget av tyske soldater og måtte løpe for livet. Han var aktiv idrettsmann og klarte å løpe fra soldatene. De skjøt etter ham uten å treffe. Han nådde fram til gutta som lå skjult i Assurdalen, og sammen klarte de å rømme unna. De måtte holde seg skjult annet sted noen dager før de flyktet til Sverige. Der kom de seg inn i de norske politistyrkene. Hvor Bjørn var blitt av visste ingen i familien før Bjørn Halvorsen fikk gratulasjonskort på sin fireårsdag i september 1944. Det var sendt fra Sverige fra «onkel Gøran». Da forstod alle at det sto bra til med Bjørn.

Det gikk heldigvis bra med familien, intet ble oppdaget og ingen represalier. Det er reist en minneplakett ved potetkjelleren hvor familien er hedret. Se bilde av Chr. Olsen. Dessuten fikk Otilie diplom fra heimevernet som takk for innsatsen.

Se mer: Kalender 2016 hvor Bjørn Halvorsen har skrevet.
Les også Follominne 1994 Milorg i Ski 1940-1945 av Erling Rønneberg.